Sosialkulturelle økosystemtjenester av sjøørret fritidsfiske i Norge

Denne artikkelen utforsker økosystemtjenestene som tilbys av anadromous ørretbestander (ofte belyst sjøørret) i Norge. Sjøørret er en viktig art i både ferskvann og marine økosystemer og gir viktige etterspørselsdrevne økologiske tilbud og sosiokulturelle tjenester. Mens sjøørreten en gang ga en viktig forsyningstjeneste gjennom et profesjonelt fiskeri- og livsoppholdsfiske, er fiske etter sjøørret i nærkysten kystområder og i elver i dag en svært populær og tilgjengelig fritidsaktivitet og genererer primært sosiokulturelle tjenester. Fritidsfisket bidrar til lokal kulturarv, folkeveier og lore, til utvikling og overføring av lokal økologisk kunnskap og fiskeopplevelse til de unge og til menneskers velvære. Som lakseart er sjøørreten følsom for negative miljøforhold både i ferskvann og marine kystområder og er generelt nedgang. En nylig beslutning om å utvide produksjonen av oppdrettslaks kan øke presset på bestandene. God forvaltning av fritidsfiske er derfor viktig for at arten skal trives, men kunnskap om hva fiskerne verdsetter med hensyn til fiskeørret og hvilke forvaltningstiltak de vil akseptere er begrenset. Forskerne forsøkte å fange opp informasjon om ikke-ekstrahert direkte bruksverdi (ikke-monetær) av sjøørretfisket ved hjelp av spørreskjemaundersøkelser rettet mot norske sportsfiskere rundt om i landet. Resultatene tyder på at de viktigste økosystemtjenestene som leveres av fritidsjøørretfiskeri er sosialkulturelle økosystemtjenester på nivå med individuelle fiskere; fiske sjøørret mest sannsynlig har også viktige sosiale funksjoner. Fiskerne er forberedt på å akseptere strengere forvaltningstiltak som reduserer fangster og tillater fiske å fortsette, men de motsetter seg å betale høyere avgifter.

Introduksjon

Fritidsfiske i salt- og ferskvannsmiljø har vært en lovlig rettighet for lokale innbyggere og en årtusener lang tradisjon i Norge (Norges Offentlige Utredninger [NOU], 1999). Generelt sett deltar en høy andel nordmenn i fritidsfiske, og mye av denne fangsten har tradisjonelt blitt konsumert (Hyder et al., 2018). Anadromous arter som atlantisk laks (Salmo salar L.), ørret (Salmo trutta L.) og Arktisk røye (Salvelinus alpinus L.) har vært spesielt viktig. På grunn av endringer i miljø- og fiskebestandene har bestandene av disse fiskene gått ned, og fisket slike arter i elver og bekker har gradvis blitt en høy verdi fritidsaktivitet i Norge og over hele verden (Hyder et al., 2018). Den offisielle politikken for å utvide atlantisk lakseaksdyrdyr i Norge kan imidlertid sette disse ressursene i økt risiko (Liu et al., 2011; I 2018 ble det gjennomført en omfattende kartong. Det er derfor viktig å bedre forstå hvilke økosystemtjenester som settes i fare, hvor verdifulle de er og hvordan denne kunnskapen kan bidra til bedre styring.

Kystområder

Avisen fokuserer på anadromous ørret (heretter belyst sjøørret) fiske i norske elver og nær-land kystområder. Sjøørreten spiller en viktig rolle i vannsystemer (Butler et al., 2009), og det gir også viktige sosialkulturelle tjenester for menneskelige samfunn. Denne artikkelen bruker en økosystemtjenestetilnærming til å undersøke nærmere økosystemtjenestene som disse ressursene genererer, spesielt de som er forbundet med fiske som fritidsaktivitet. Fokuset er spesielt på de sosialkulturelle økosystemtjenestene til sjøørretfiske som sjeldnere dekkes av litteraturen (Blicharska og Rönnbäck, 2018). Den ser på den ikke-ekstraherende direkte bruksverdien (ikke-monetær) av sjøørret på både sportsfiskernivå (f.eks. fritidsfiske) og for sine lokalsamfunn for øvrig, noe som også har en tendens til å bli neglisjert.

Verdien av enkelte tjenester kan måles i monetære termer, for eksempel klargjøringstjenester, mens andre er vanskelige å måle på grunn av komplekse biologiske funksjoner og prosesser og mangel på marked, for eksempel for enkelte sosiale kulturtjenester. Sjøørret og andre laksefileter var tidligere en verdifull matkilde; i dag kommersielt fiske av sjø tout har betydelig gått ned og livsopphold fiske har i stor grad forsvunnet. Denne bestanden er bedre karakterisert som en viktig ingrediens i det svært populære fritidsfisket som Norge er kjent for. Tidligere studier har forsøkt å måle pengeverdien av fritidsfiske på filial-/nasjonalt nivå fra dataene som samles inn på elvenivå, og fangster av både atlantisk laks og sjøørret i kysten og elver samles årlig. Mange sosialkulturelle tjenester av sjøørret og andre laksefilet er imidlertid vanskeligere å identifisere, mindre mottagelig for verdsettelse og mindre godt studert.

.