Selv om du kanskje ikke har vært i Lofoten, har du sikkert sett bildet av en rorbu. Og da har du kanskje tenkt at det ser ut som et koselig sted å overnatte. Rorbuferie er nesten mer kjent i utlandet enn i Norge, og selv om mange nordmenn sikkert kjenner til at det er mulig å ta seg til Lofoten for å tilbringe en helg eller en uke i en gammel og trivelig rorbu, der det nok de færreste som gjør det.
Et av de landene som er mest opptatt av Norge, og da spesielt Nord-Norge og Lofoten, er tyskerne. Selv om mange av dem reiser dit i bobil og derfor ikke tar inn på disse gamle fiskerboligene.
Overnatting for mannskap
For det var slik det begynte. En rorbu var et lite hus der mannskapet på sjakter som deltok på Lofotfisket i skreisesongen. Og historien bak rorbuene er interessant, for det handler jo nesten like mye om torsk og skrei, og hvordan denne fisken var suveren konge som handelsvare med utlandet.
Skreifiske har foregått i Lofoten i svært lang tid. Og vi snakker ikke bare om hundrevis av år, eller at vi skal tilbake til vikingetiden. For nyere, arkeologiske funn tyder på at det har vært fisket lofottorsk om vinteren i flere tusen år.
Fra vikingetiden og framover ble Lofotfisket og salget av fisken mer regulert, og det var mange salgsfolk (som gjerne kalles «handelsfolk» når vi leser historie) som var inne å styrte. Ikke minst bergensere og kristiansundere, for ikke å snakke om hanseater og andre nord-tyskere.
Engelskmenn og hollendere har også vært i norske farvann for å handle skrei med nordmenn.
Men på attenhundretallet forandret måten en organiserte Lofotfisket seg på.
Og det var her rorbuene kom inn i bildet.
Væreiere og nessekonger
På denne tiden fikk nemlig lokale kjøpmenn i Lofoten lov til å slå seg ned på sine respektive fiskevær. Lofoten består som kjent av mange øyer som ligger spredt ut som torskerognperler på en snor. Og det finnes mange fiskevær der fiskerne som deltok i Lofotfiske kunne gå til land, levere fisken, og søke ly og opphold i en rorbu.
Rorbuen hadde sengeplass til et helt mannskap, og muligheter til å tilberede mat. Det var en måte å komme unna kulden, og organisere seg for fisket. For det å fiske skrei i Lofoten midt på vinteren var ikke noe særlig luksuriøst på den tiden.
Og tragediene på Lofotfiske i skreisesongen var mange. På attenhundretallet døde flere tusen fiskere. Og i mange tilfeller var det døgn der flere hundre av dem ble slukt av det svarte havet.
Noen ganger var det heller ikke mulig å ordne seg plass i rorbu, for glem ikke at det på denne tiden gjerne kom opp mot 30.000 fiskere til Lofoten i skrei sesongen. Det er ganske mange mennesker det, og det blir ganske mange overnattingsdøgn. Nesten like mange som det kommer tyske turister til Lofoten om sommeren nå.
Kaldt ute, varmt inne
Noen ganger var det, under væreiernes storhetstid, altså umulig å skaffe seg rom, så da måtte en sove ute. På denne tiden hadde en ikke motorisert båt, så det var jo ikke snakk om å ha soveplasser under dekk. Under dekk fantes det ikke annet enn hav. Så da måtte en trekke båtene på land, snu dem rundt, og sove under dem.
På vinteren, i Lofoten, blir det mørkt ganske tidlig, så en kan jo tenke seg selv at det kunne bli litt stusselig. For ikke å si direkte helseskadelig. Vel er Lofoten et vakkert sted hele året, men når temperaturene går mot nullpunktet, eller kanskje nedover derfra også, med en herlig, fuktig vind som slår inn fra havet, som bare for å understreke poenget, ja da er det sikkert litt vanskelig å holde varmen selv hvor mange raggsokker en har på seg.
Rorbuen var selvsagt mye bedre. Der var det varmt, der kunne en spise godt i skikkelige omgivelser, og ta seg en dram om kvelden mens en la strategiske planer for morgendagens fiske.
På denne tiden var det selvsagt mye liv på disse fiskeværene, for væreierne som jo var monopolister, drev også butikk og fiskemottak. Så det kunne nok bli sosialt, noe det selvsagt også er i dag.
Ferie til Lofoten
Rorbuene ligger der den dag i dag, selv om de fleste er nybygget, eller i hvert fall grundig opp-pusset. Og det er en hyggelig måte å feriere på. Ikke minst fordi en er i Lofoten, som jo har noe av jordens mest storslåtte natur.
På sin måte.
Det er vanskelig å sammenligne steder med tanke på hvor fin naturen er, men ingen andre steder i verden er lik Lofoten. Ikke bare naturen, men også kulturlandskapet er en viktig faktor til dette. Og ser du et bilde fra Lofoten med flotte, skarpe, nord-norske fjell i bakgrunnen, hav mellom, og i forgrunnen et fiskevær med en rekke røde, sjarmerende rorbuer, blir det nokmange «likes».
Bor du i Norge er ikke Lofoten langt unna. Vi anbefaler at du legger din neste ferie dit. Tenk litt på når du vil reise: Sommer eller vinter. Sommeren er selvsagt nydelig der oppe, med midnattssol og varme netter. Men vinteren har en ting som sommeren ikke har: Skreifiske.
Lofoten eksisterer kun fordi torsk fra de store, norsk-arktiske havdyp hver vinter kommer tilbake til Lofoten for å gyte. Det var i Lofoten skreien ble klekket ut, og det er der den navigerer seg inn når den selv er gyteklar.
Det fine med å reise til Lofoten om vinteren er selvsagt at du får med deg Lofotfiske. Ikke bare selve den ferske skreien, som du spiser i kilovis, men også energien som er der under skreifiske.
VM i skreifiske
VM i skreifiske er en god «unnskyldning» for å reise til Lofoten om vinteren, og for å legge seg inn på en rorbu. Alle kan delta, og formålet er å legge ut på fiske over to dager. Det er 600 deltakere, og et visst antall sjarker, med kaptein. Deltakerne deles i lag, som deler båt. Og så begynner konkurransen. Det handler om å fange den største fisken – på stang. Vinneren av VM i skreifiske kan kalle seg «verdensmester i skreifiske».
Om du deltar, vær tidlig ute med å bestille rorbu. Og ta med deg vennegjengen eller familien, slik at dere kan få litt innblikk i hva skreifiske var, og fremdeles er.