Lofoten

Lofoten – en natur- og kulturopplevelse av de sjeldne

Dersom du er norsk og aldri har vært i Lofoten burde du gå litt i tenkeboksen. For vi er ganske heldige, vi nordmenn, som bor i et land med så spektakulær natur. Noe Lofoten selvsagt er et av kroneksemplene på.

Men Lofoten er ikke bare eksempel på natur, selv om den er stendhalsk slående på sin egen måte.  Lofoten er selvsagt ikke Firenze, som på begynnelsen av attenhundretallet, da den franske forfatteren Stendhal besøkte den italienske byen og via et illebefinnende, forårsaket av at han ble rent ør og fortumlet over alle de vakre eksemplene på kultur. Men Lofoten kan han mye av den samme effekten.

De høye, dramatiske, spisse fjellene. Havet. Måten lofotøyene er spredt og nærmest slengt utover. Og, ikke minst, spennet mellom lys og mørke, og en helt utrolig stjernehimmel.

Lofoten landskap
Lofoten er vakker

Lofoten har bade natur og kultur

Hvert eneste strømmer hundretusenvis av utlendinger til Lofoten og øyene der. Men legg merke til at det ikke er «millioner» av turister som kommer, og som dermed «sliter» på Lofoten – noe NRK nylig hevdet. En påstand som ble tilbakevist av et norsk nettsted som sjekker opp fakta i norsk journalistikk.

Påstanden fra NRK var at det var for mange turister i Lofoten. Og at disse skapte flere problemer enn goder. Men tallene var tatt ut av luften, for fakta er at Lofoten bare har om lag en halv million gjestedøgn i året.

Altså ikke en gang en halv million turister. Kanskje det er ønsket om en daglig avgift eller skatt som skal påføres turistene som besøker Lofoten som var grunnen til at noen ble litt ivrig, og om dette er løsningen – hvorfor ikke? Lofoten er og blir en del av Norge som er helt spesiell i det den kopler norsk natur med norsk kultur.

Denne koplingen er spesielt godt synlig om vinteren, nærmere bestem i skreisesongen. For torsken, eller skreien, kommer til Lofoten får å gyte. Det har den gjort lenge, og Norge har nytt gått av lofot-torsken – nettopp fordi den alltid har vært av en forunderlig størrelse, og at flere hundre millioner mennesker på planeten digger norsk klippfisk, som for eksempel i land som Portugal og Brasil.

Lofot-torsken er et naturfenomen, en handelsvare og en mat-kulturell skatt.

Vakre, dramatiske Lofoten

Og selv om en selvsagt er enig i at en skal ta vare på Lofoten, er det vanskelig å se at turisme til Lofoten slik det fremstår i dag er et stort problem. Og om det finnes ømme punkter er det vel en løsning på problemene om en setter seg ned i en komite, drikker litt kaffe og lar neuronene snurre litt rundt ovenpå. For Lofoten er norsk, men det tilhører selvsagt også resten av verden.

Båter og fjell
Reine i Lofoten

Og det er faktisk en hel verden av mennesker der ute som fascineres voldsomt over bilder fra dramatiske, vakre Lofoten.

Uansett årstid. Om sommeren har en de lyse nettene. De er vi godt vant til i Norge, selv om de i Nord-Norge selvsagt går over i det absurde – i en vakker konnotasjon av ordet. Netter som aldri ender.

Om vinteren er det en ting som gjelder: Skreifiske. Og om du ikke har opplevd Lofoten på denne tiden av året kan det anbefales. Det er som om alt koker der oppe, til tross for de lave utendørstemperaturene.

Skjønt, lave og lave, for når de ligger på null og gjerne litt over dette også er det ikke spesielt lavt for landsdelen, noe som også er et kjennetegn på Lofoten som folk klør seg litt i hodet av. De sier at Tromsø er Nordens Paris, men i så fall er Svolvær Nordens Firenze. Og selv vi aldri sier nei til et glass beaujolais på et lite bord i den franske hovedstaden, er det likevel ikke å forakte å nippe litt til en Chianti i Boboli-hagene i Firenze, mens en planlegger en tur til Uffizigalleriet.

Lofoten – Norges sentrum?

Akkurat som rensessansebyen Firenze har den høykulturelle slagkraften til å legge følsomme humanister som Stendhal i bakken, har Lofoten den samme effekten på mange andre. For Lofoten er ikke bare storslått natur, selv om den selvsagt er blant verdens mest storslåtte.

Og det gir rom til ettertanke når en tenker på at en i Lofoten, gjennom tusenvis med år, har basert hele liv på at gigantisk, gyteklar torsk kommer inn og legger seg på et par hundre meters dyp – på det Jens Bjørneboe i diktet «Steder på jorden og mat jeg liker» kaller «de store banker».

Det er torsken som har ført mennesker til Lofoten. Eller rettere sagt: Skreien. Og det var den samme skreien som gjennom århundrene brakte penger i den norske statskassen. Og som bidro til godt samarbeid med handelsfolk. Et samarbeid som har brakt utrolig mye til Norge – ja, for det var med på å skape Norge.

Alt dette takket være en rovfisk kalt torsk – eller skrei, som av en eller annen grunn foretrekker Lofoten når den skal gyte.

Fersk skrei
Fersk skrei

VM i skreifiske

Vm i skreifiske arrangeres hvert år I Lofoten, midt i skreisesongen. På denne tiden kommer selvsagt et par tusen profesjonelle fiskere til Lofoten for å ta opp sine årlige kvoter av skrei. Men i tillegg til disse kommer også en gjeng festglade mennesker som har sett lyset når det gjelder Lofoten, torsk og skrei.

De booker seg inn på hoteller, pensjonater – og aller helst rorbuer, selv om disse går fort unna, for alle ønsker jo seg dette med «autensitet» når de kommer til Lofoten. Og selv om noen må ta til takke med et hotellrom, mens andre kan drømme søtt i en gammel rorbu som har huset skrefiskere i hundrevis av år, føles Lofoten skikkelig autentisk ut under skrei-sesongen når Lofotfisket er i gang.

Bli med på skreifiske

Og det er derfor vi anbefaler deg å ta turen til Lofoten om vinteren. Ikke om sommeren. Sommertur til Lofoten tar du en annen gang, men reis til Lofoten om vinteren. Og meld deg for all del opp på VM i skreifiske, for da får du et par herlige dager sammen med et par tusen av planetens kuleste turister akkurat disse dagene: De som får lov å ta ut på skreifiske med målet om en VM-tittel i skrei.

Liten fiskebåt
Liten fiskebåt fra Lofoten

Det er ikke sikkert det er ledige plasser til årets VM i skreifiske, men det er jo lov å prøve. Og om du ikke får plass i selve mesterskapet kan du ta turen likevel, for å la deg overvelde av dramatiske, herlige, velsmakende Lofoten.