Du tenker kanskje ikke på det, men torsk, som jo er en typisk norsk fisk, er mye mer populær i utlandet enn i Norge. Vel og merke om du vi snakker som skrei, som er gyteklar atlanterhavstorsk – ikke lik vanlig kysttorsk. I Norge har vi tradisjonelt spist mye torsk, men forbruket pekte i mange år nedover. Selvsagt også fordi markedet de siste tretti, førti år har eksplodert, og en vanlig dagligvarehandel nå har mye mer utvalg enn tidligere.
En god nyhet er at siden torsken har kommet i nye, mer moderne og praktiske forbrukerpakninger, ja så har salget gått opp.
Men det er likevel rart at vi ikke verdsetter torsk og torske-baserte produkter som klippfisk og tørrfisk mer.
Ta eksotiske Rio de Janeiro, for eksempel.
Torsk i Brasil
Brasil er et av de landene som spiser mest torsk på hele planeten. Mye mer enn Norge. De spiser torsken i form av klippfisk, og det regnes som en delikatesse. Brasil ble kolonisert av portugisere, og arven etter torsken kommer selvsagt derfra. Portugal selv er et land som verdsetter torsk mye mer enn Norge.
I Portugal sier en humoristisk at en kvinne er klar for ekteskap kun dersom hun har lært seg minst 365 torskeoppskrifter; en for hver av årets dager. Klart, dette er en gammel vits i Portugal, og i dag er nok kjønnsrollene noe annerledes også der, men poenget er for det første at portugiserne spiser mye torsk, og at de har en utrolig samling torskeoppskrifter.
Tenk et øyeblikk på Norge. Hvor mange torskeretter, eller torskeoppskrifter har vi her til lands? Nei, vi tenker ikke på oppskrifter som en eller annen kokk eller matskribent har pønsket ut «på en seng av» portobello-sopp og toppet med østersskum. Vi tenker på ekte oppskrifter som er gått inn i kulturen. Oppskrifter med tradisjon.
Svar: Kokt torsk, stekt torsk, bacalao, klippfisk med hvit saus og bacon og lutefisk.
Brasilianerne elsker torsk
I Brasil har de altså arvet tradisjonen fra Portugal, selv om de kanskje ikke har akkurat det samme utvalget oppskrifter. Men det er jo likevel artig å vite at du på de fleste av Rios barer får kjøpt nyfriterte torske-kroketter som du kan spise mellom slurkene av det kalde ølet. «Bolinho de bacalhao» heter denne retten. Og den er en slager.
En variasjon av denne torskebollen er noe som kalles «pastel». Tenk på en stor, frityrstekt ravioliliknende sak. Stor som en kvart Grandiosa. Stappfull av norsk torsk, blandet med store mengder olivenolje og grønne oliven. Denne snacken er en storselger over hele landet, men spesielt i Sao Paulos gamle markedshall. Der selges snacken til stive priser, og det går tusenvis av dem hver eneste dag.
Per bar som selger den.
Til påske spiser brasilianere torsk, og de liker godt å ovnsbake med poteter, løk, paprika, egg og masse olivenolje. Litt likt det portugiserne kaller «Gomes de Sa». En slik torskerett har vel knapt blitt servert på et norsk middagsbord noen gang. Greit det, men her har de tatt et norsk produkt og laget en helt ny visjon.
Italia elsker tørrfisk
Når vi her snakker om torsk snakker vi selvsagt om klippfisk. Flere yngre nordmenn har ikke peiling på hva klippfisk er, men det er ikke annet enn saltet og tørket torsk. En gammel oppskrift som selvsagt ble til fordi en ville gjøre fersk fisk holdbar for lengre tid.
Et helt unikt produkt som har sine røtter i Norge, men som er blitt ignorert for alt annet enn pengeverdien her.
Tidligere kunne en kanskje forstå det, for «en spiser jo ikke penger», og torsken – spesielt skreien, ble tørket som tørrfisk, eller tørket og saltet, som klippfisk, og solgt til «utlandet».
Men ikke alle deler av utlandet, for det var først og fremst de katolske landene som spiste denne fisken. I land som Italia og Portugal, skulle en hver eneste fredag skulle en holde seg unna kjøtt. Og da var det da torsken kom på bordet. I Venezia og Genova elsker de forresten tørrfisken vår. Et produkt som knapt noen levende nordmann har fortært.
Skrei er populært
I denne sjarmerende byen har de til og med butikker som selger ferdig, utvannet tørrfisk. Tenk på det. Har du sett dette i Norge? Vel, i det siste har utvannet tørrfisk faktisk kommet som et produkt, men det er frossent. Og produktet er utvannet på fabrikk i Portugal. Så eksempelet viser nok godt at mange andre land enn Norge har rikere tradisjon for å spise torsk, enten det er i form av klippfisk, tørrfisk eller skrei.
Lofotposten meldte for øvrig nylig at Spania har fått øynene opp for den norske, ferske skreien. Og det er fint, for i dag er det selvsagt mulig å sende fersk fisk rett fra Lofoten til de Europeiske markedene. Spanske kokker elsker «produktet», og det burde jo ikke komme som noen overraskelse, men det er jo samtidig litt utrolig at det har tatt et par tusen år med Lofotfiske før verden får opp øynene for skrei!
Men når det først skjer er det hyggelig, selv om det kan drive prisene opp også på torsk her hjemme. Men nordmenn er kanskje ikke så bekymret for høye torskepriser så lenge Grandiosaen holder seg på et rimelig nivå?
VM i skreifiske
VM i skreifiske har blitt en fast tradisjon i skreisesongen i Lofoten. Og når Lofotfisket er kommet godt i gang avholdes dette mesterskapet som går ut på at 600 glade entusiaster skal fiske etter skrei med stang, og den som får den største skreien blir kåret til verdensmester i skrei.
Alle kan delta, og de som gjør det kan ikke få lovpriset arrangementet nok. Det er spesielt å kunne delta på skreifisket i Lofoten når sesongen er godt i gang. Og dersom du aldri før har sett en 30 kilos torsk, ja da har du noe å glede deg til. Enda bedre er det selvsagt å spise den. Ferskest mulig, kanskje til og med på stormkjøkken på dekket? Eller i byssa. Sammen med lever og rogn, selvsagt.
Oppskriften er nordisk enkel, nesten slik at en portugiser, italiener eller brasilianer ville lurt på om det var mat for mennesker en fikk servert på tallerkenen. Men når du ser de stolte, store skivene av en gigantisk skrei flake seg flott, og du putter en bit i munnen. Ja, da smaker du på tusenårig, norsk mat som ikke kan fanges andre steder enn i Lofoten!
Meld deg på VM i skreifiske og besøk Lofoten minst en gang i livet. Du vil ikke angre.