Skrei – Norges flotteste matfisk

Skrei er navnet på torsk som tilhører den norsk-arktiske torskestammen. Dette er en annen art enn kysttorsken, og selv om de er nært beslektet er genmaterialet likevel annerledes. Så en kan faktisk si at torsk og skrei ikke er helt likt, dersom man med «torsk» tenker på fisk fanget langs kysten.

Men greit, la oss for enkelthets skyld kalle skrei for torsk, og la oss se litt nærmere på dette kulinariske, kulturelle, økonomiske og naturlige fenomenet som skrei er.

Til Lofoten for å gyte

Skreien kommer til Norskekysten hvert eneste år for å gyte. Og selv om mange av dem gyter andre steder enn Lofoten, er det Lofoten som får flest skrei. De liker seg vel spesielt godt i fiskebankene på Lopphavet og i andre soner langsetter Lofotens øyer. I 1896 deltok rundt 32.000 fiskere på Lofotfisket.

Tenk det – det er ganske mange det. Spesielt siden vi snakker om slutten av attenhundretallet, da folketallet i Norge var på rundt to millioner innbyggere. I dag, når Norge har 5.258.317 innbyggere er det kun mellom 200 og 4000 fiskere som deltar på skreifisket i Lofoten hvert år mellom januar og april, selv om skreisesongen i 2017 faktisk strakk seg til begynnelsen av mai måned.

Klart, teknologien er litt annerledes i dag. Det er tøft å være fisker, greit nok det – det har vi alle sett på Discovery Channel, men det var vel likevel hakket verre før.

Skrei

Skrei er meget god matfisk

Gamle dager i Lofoten

Når nessekongene, eller det som penere kan kalles væreiere, kontrollerte skreifisket og skreihandelen, omtrent på begynnelsen av attenhundretallet og fram til den nye loven i 1896, var det andre tider. Båtene var selvsagt ikke motoriserte, så fiskerne som kom til denne årlige jobben måtte sove, reparere garn, spise og oppholde seg i nessekongenes rorbuer. Væreierne hadde også butikk på hvert fiskevær, i tillegg til fiskemottak. Så de styrte alt.

De hadde enerett på å få kjøpe skreien som fiskerne fikk opp, og de bestemte selv prisen. De var likevel regnet som mer rettferdige enn hanseatene eller tidligere tiders systemer, men enkelt var det likevel ikke.

Dersom det ikke var plass igjen på rorbuene (og med 20.000 til 30.000 fiskere var det selvsagt ikke plass til alle, måtte de sove under båten. Hvordan? De dro den på land etter endt fiske, hvelvet den rundt, og la seg til rette for en natts søvn.

Kaldt? Tja. En pleier å si at Lofoten er uforskammet mild for Nord-Norge å være, men det er vel ikke lett å slumre rundt null grader mens vinden slår inn.

Farlige farvann

For ikke å snake om alle tragediene som utspant seg på Lofotfisket i skreisesongen. På attenhundretallet omkom sannsynligvis flere tusen mann på havet. Ofte hundrevis i slengen. Mellom 1881 og 1885 omkom 114 mann. Og mellom 1866 og 1870 hele 230 fiskere. Enorme tragedier.

Dette sier litt om den innsatsen en la ned for å få produktet «skrei» ut i verden. Selvsagt ble ikke skreien sendt ut fersk, for det var vel ikke før på 1950-tallet at fryseboksen ble oppfunnet.

Torsk, og skrei, ble tørket som tørrfisk, eller saltet og tørket – som klippfisk. Og deretter sendt, med god margin, til resten av verden.

Skreien la grunnlaget for enorme formuer, og Norge hadde ikke vært det landet er i dag uten Lofoten, skreien og Lofotfiske.

Fiske

Lofotfisket med skrei

Skrei, kaffetorsk og mølje

Har du smakt skrei, vet du hvor herlig denne fisken er. Gytemoden norsk-arktisk torsk stappfull av rogn. En torsk som ofte kommer opp på størrelse med et syv-års barn. Da kalles den «kaffetorsk» fordi Lofotposten siden 1962 har premiert alle som klarer å fange et slikt beist et kilo kaffe.

Skreien er et fantastisk produkt, og i februar, mars er det mange entusiaster som lager de reneste Bacchus-fester utelukkende bestående av skrei, poteter og flatbrød. Men så bruker en også store deler av fisken for lever og rogn må være med. Helst i samme gryte. Da kalles retten mølje.

Du har kanskje spist mølje selv, men om ikke skal du forsøke å få dette til neste skreisesong. For det er en opplevelse. Om du vil være skikkelig tradisjonell skal du fokusere ekstra godt på kvaliteten på flatbrødet du serverer. For det var lenge svært viktig tilbehør til en torskemiddag eller en skrei middag.

Den dag i dag steker mange flatbrød på gamlemåten under Lofotfisket, og det vanlige er å brette sammen det runde flatbrødet to ganger, slik at en får mange, sprø lag. Dette kan du legge rett på tallerkenen, og så er det bare å ha skrei, lever, rogn og poteter over med rikelig «sø» fra møljegryten.

Skrei

Skrei brukes til klippfisk

Bli med på VM i skreifiske

Hvert eneste år samles profesjonelle fiskere i Lofoten for å fange skrei, og siden nittitallet har en ivrig gjeng også arrangert det som kalles VM i skreifiske. Dette er et arrangement som hvem som helst kan melde seg på, og som har et fullstendig sosialt preg over seg. Du samler deg i lag, og hvert lag har en båt med skipper. I løpet av to dager drar dere ut på havet i Lofoten for å fiske etter skrei.

Lofoten om vinteren

Lofoten om vinteren

Fangstmetoden? Fiskestang.

Bare med tanke på den naturopplevelsen deltakerne får oppleve kan en si det er verdt turen nordover, og avgiften på 2200 kroner per dag, per deltaker. I tillegg kommer mat og opphold, men bare det å tøffe ut på fiskebankene der en vet at skreien ligger et par hundre meter under overflaten og venter på deg, er jo spesielt. Lofoten er et dramatisk sted, rørende vakkert.

Og om en tenker litt på skreien, og dens historie. Eller rettere sagt på Lofotfiske opp gjennom hundreårene, eller tusenårene, så blir en kanskje litt ydmyk der en står på dekket av en tradisjonell sjark.

Dette er en ferietur du sent vil glemme, så du har herved fått overlevert anbefalingen. Og om du ikke får plass på et lag er det likevel et poeng å ta seg til Lofoten disse dagen under VM i skreifiske, fordi du da kan spise torsk som du aldri før har smakt den. Fanget den samme dagen. Med rogn på størrelse med en fullvoksen, vanlig torsk.

I tillegg til selve fiskingen under VM i skrei, er det mange sosiale begivenheter – og vi tar vel ikke mye feil om vi regner med at Lofotens mange utesteder har gode forsyninger av produkter en kan skylle ned skreien med. Selv om det ikke strengt tatt er nødvendig om du spiser nok, fersk skrei – for eksempel et halvt kilo. Mange mener nemlig at disse mengdene med denne delikatessen som heter skrei gir en slags rus is seg selv.

Litt sånn som Lofoten og den storslåtte vinternaturen også gjør det.

By continuing to use the site, you agree to the use of cookies. more information

The cookie settings on this website are set to "allow cookies" to give you the best browsing experience possible. If you continue to use this website without changing your cookie settings or you click "Accept" below then you are consenting to this.

Close